Uta Stena Stena Håsteinen
At vi har mange typer kulturminner
er vel klart for de fleste. Vi kan likevel dele dem inn i to hovedgrupper; materielle
og immaterielle kulturminner. Med hus og gjenstander på den ene sida og
arbeidsferdigheter, tradisjon, fortellinger og forestillinger på den
andre. Unesco, FNs organ for kulturarv,
en kjent institusjon på Røros, har vedtatt en deklarasjon som omhandler den
immaterielle kulturarven. Norge har sluttet seg til denne.
Røros har sjølsagt alle typer
kulturminner og fokus har naturlignok vært mest på de materielle spor, men de
immaterielle minnene er også en svært viktig del av kulturarven.
Noen kulturminner er begge deler,
både handfast og et fenomen som inngår i mange forestillinger og tradisjoner. Håsteinen er et slikt eksempel. Håsteinen er
konkret nok for mange, kanskje særlig eldre. Men er også en del avfolks
forestillingsverden, ofte omtalt i sammenheng som «uta stena». I flere av
betraktningene i VÅRMENINGi
«nye» Fjell-Ljom møter en denne formuleringa, ofte om personer og begivenheter
som skjer nabokommunen Os og videre sør
over. En anna formulering som dekker det
samme, er vel «at det ryk uta Sjåfram å»
Reint fysisk
ligger jo Håsteinen, dvs det er flere steiner, ei fint formet steinrøys, midt i
Glåma, i Håen nedfor Galåen. Det er en betydningsfull stein, men i år har elva
gått så full av vatn, så den har ikke fått vist seg skikkelig fram. Denne
steinen var kanskje et par år ei riksrøys mellom Norge og Sverige. Etter mange
års stridigheter måtte kong Fredrik 3 avstå Trøndelag til Sverige i 1658 ved
freden i Roskilde. Hvordan grensa tidligere hadde gått mellom Trøndelag og
Østlandet, Akershus Stift er litt uklart, Håelva nevnes. Ved å flytte den litt sørover ble det i alle
fall klart at Røros verk ble liggende i Sverige! Det måte til grenseoppgang og –fastsetting,
dokumentet er signer på «Røer Aas dend 5 Jully A(nno) 1658» Her nevnes ikke
Håsteinen, men grensa går fra «øffuerste Spidtzer i Forreldtz Hougen, der fra
til Sydere Raffn Berrget, huor nu en Våerre (varde) bleff opreist» Derfra til »Fæmundtz Kleffuen» Der nørdst i
Femunden står det en stor varde som skiller Østerdalen fra Herjedalen. Det er
kanskje uklart om Håsteinen var riksrøys. Etter 2 år ble Trøndelag norsk att. Men
grenserøys mellom Trøndelag og Østlandet ble den i over 250 år. I Os boka
skriver Thoralf Grue om grensa mellom Røros og den tids Os anneks i Tolgen: Når
grensen ... blev lagt over Håstenen var det et brudd på gammel sedvane… Det er nok en bra stein, men ikke større enn
at vannet skjuler den i flom og med nutidens midler vil den i et øyeblikk være
pulverisert til atomer» Gålåen og Høsøyen hørte fra 1837, med
formannskapsloven, til Tolgen kommune, men i kirkelig sammenheng til Røros.
Etter 1912 blir det diskusjon om
endring av grensa, med komiteer og forhandlinger og fra 1913 blir Galåen og
Høsøyen overført til Røros. Først fra 1. juni 1917 er grensa formelt på plass.
Ny grensestein med kong Haakons emblem blir satt opp mellom Høsøyen og Myre
inntil dagens riksveg ved Havsjøen og Djupdals bekken og Håsteinen mister sin
funksjon som grensestein, men beholder likevel sin posisjon i folks oppfatning
av tilværelsen. Det nye grensepunktet kan vel ikke sies å være særlig solidere
enn gamle Håsteinen. Det er ikke lenger behov for fysisk solide grensepunkter.
En har andre metoder for å slå fast grensepunkter nå.
Håsteinen og den nye grensesteinen
er eksempler på materielle kulturminner. Samtidig er det forvaltningsgrenser og
grenser der ulike kulturområder. Ingen av disse grensene er synlige, men
forvaltningsgrensa kan være bastant nok, mens grenser for kulturområder, skjæringspunktet
mellom trøndersk og østnorsk kulturpåvirkning, er mer flytende. Det kan også
være ei personlig grense. Ei grense som en med blandede følelser steg over. For
noen var det viktig å holde seg innafor, for andre var det viktig å komme seg
ut. Kanskje fulgte det både mistanke og misunnelse med folk som hadde vært «
uta stena».
En viktig del av
kulturminnerforvaltninga er å sikre kunnskap om kulturminnet. Derfor er det
viktig å få kunnskap om steinens betydning og plass i for rørosingene og andres
bevissthet. «Gamle» Fjeld-Ljom tar
gjerne mot innspill og trykker dem i neste års utgave. I mellomtida er det
kanskje noen som kan arrangere ei utflukt til Håsteinen!
Ei googling på «uta stena» gir
forresten interessante utslag. Fjell-Ljom kommer fram, men også flere
fjellpartier i Øst Europa bærer navnet uta Stena. Så den internasjonale tilknytninga
er der!
