Forslag til aksjon: Villabevaring i Fjellregionen
Per Hvamstad, 2560 Alvdal
Rundt omkring i Fjellregionen står det mange gamle fine
villaer. Mange blir stelt og pleid av sine eiere, mens andre har sett bedre
dager. Som mye anna kom også villaene med Rørosbanen. Det vokste fram nye samfunn, stasjonsbyene,
med ny aktivitet, handel, service og offentlig virksomhet. Flere folk bosatte
seg i de nye bygdesentra og trengte et sted å bo. Villaer i ulik form og stil
grodde fram. Bebyggelsen forteller mye
om stedets historie og utvikling. Villaene forteller om inspirasjon, forbilder
og ideer om det gode liv i og utafor boligen
Når det gjelder bygningsvern har Fjellregionen kommet langt.
Private og offentlige har gjort en bra innsats. Det betyr at vi har bevart
enkelt hus og gardsbruk, nå også setrer og bureisingsbruk. Viktige anlegg og
hus knyttet til gruvedrift, både eldre og 1900-talls, med Røros og Folldal som
gode eksempler, er sikret. Stasjonsbygninger er pusset opp og offentlig
virksomhet blir også representert, med Holøyen skole som det første skolehus
som er fredet. Private næringsdrivende har også fulgt opp, med Steien hotell og
Østbyforretningen i Alvdal som gode eksempler
Men bevaringsarbeidet må gå sin gang. Nå er det god grunn til å sette søkelyset på
villaene. Rørosbanen brakte verden nærmere Fjellregionen. Det låg i tida, det
moderne Norge var under utvikling, jernbanen var en utløsende faktor. Dette ser
vi tydelig når det gjelder bo- og byggeskikk. Stasjonsbyene sprengte alle
rammer når det gjaldt lokal byggeskikk. Stasjonsbygningene brakte med seg
sveitserstilen, som spredte seg raskt, etter hvert også kombinert med mer
nasjonal dragestil, slik at tømmer fremdeles kunne brukes. Bygdesentra med vekt
på tjenesteyting, handverk og offentlig sektor vokste raskt. Dette var grupper som levde det moderne liv og
var raske mottakere av nye moter. Det viser seg ikke minst i husbygging. Både
byggherre og utøvende byggmester brakte fram nye hustyper og måter å bygge på.
Mange hadde vært ute i verden, der hadde handverkerne sett og lært ting som ble
overført til lokale forhold og ressurser. Laftehus av ulike slag holdt stand,
men utstyrt med innslag fra nyere husbygging. Reisverk og panel ble dominerende
i sveitser- og dragestilshus. Mange handverkere var med på gjenoppbygging av
Ålesund etter brannen i 1904 og brakte med seg jugendstilen til Fjellregionen,
med sin spesielle brutte takform, mansardtaket kledd med skifer eller glasert
takstein fra Holland og karnapper. Andre hadde vært i Amerika og lært framtidsrettet
og rask husbygging der. Seinere kom funkisvillaen. Resultatet har blitt en stor variasjon.
Det er viktig at vi klarer å bevare noe av denne variasjonen
også i framtida. Derfor er det viktig å bevare villaer fra før og rundt 1900, og
de må bevares gjennom bruk. Mange eiere har allerede gjort en innsats, mens
andre trenger hjelp og støtte for å kunne kombinere bevaring og bruk.
Kommuner og fylkeskommuner må bidra gjennom planlegging,
informasjon og gode eksempler. Dyktige handverkere er også det bra tilgang på i
Fjellregionen. Trykt informasjon og vegledningshefter of –bøker finns det også
bra tilgang på. Sammen med eierne og andre interesserte bør det være et mål å
få bevart en handfull originale villaer i hver kommune. Det finns allerede en rekke tilskuddsordninger,
som kanskje kan utvides, og i alle fall brukes mer aktivt.
Fotografier:
To aktuelle villaer i Alvdal, vokst fram sammen med
stasjonsbyen for øvrig: Solløst
(Jensenhuset) fra 1915 og Glimt fra 1917. Jensenhuset i grant tømmer med
takryttere, mens Glimt har liggende panel.
