1814-aktivitet i Nord-Østerdalen

1814-aktivitet i Nord-Østerdalen

-          Støtteerklæring til prins Christian Frederik

-          Nord-Østerdalens første demokratiske valg, valg av utsendinger til valgmannsmøte

Nå er det vel 200 år sida prins Christian Frederik foretok si lynreise gjennom Østerdalen. Med hest og antakelig på godt slaeføre drog han fra Røros til Vestgård i Stor-Elvdal på en dag. Men han hadde som Arne Dag Østigaard forteller om i sin artikkel Storklenåret 1812, stutte stopp på Tolga og Tynset, dessuten i Rendalen. Han fikk med seg kjappe glimt fra bygdene, dessuten mat og litt kvile og friske hester til sin videre ferd.

Neste trinn i 1814 begivenhetene var valg- og støttesamlingene i kirkene. Disse samlingene ble innledet med at presten talte om den alvorlige situasjon og stilte spørsmålet om de frammøtte ville sverge å hevde Norges sjølstendighet og våge liv og død for det elskede fedreland. Med løftede fingre sverget de frammøtte at det ville de gjøre, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord.  Så skulle det utformes en adresse, ei støtteerklæring til prins Christian Frederik og velges utsendinger til amtets valgmannsmøte, som i neste omgang skulle velge amtets, fylkets, utsendinger til Eidsvoll. Ordre om kirkesamlinga kom fra biskopen i Akershus Stift til den lokale prosten, som i Østerdalen var Andreas Fuglesand Dirchs, soknepresten i Tynset. I Nord-Østerdalen ble samlingene holdt 4. mars i Tolga, Kvikne, Tynset og Øvre Rendal kirker. Dette var hovedkirker i sine sokn, som da var langt større enn nå. Tynset omfattet nåværende Alvdal og Nedre Folldal, mens Innset hørte med til Kvikne og Os til Tolga. Avstandene var lange og den slags valg var ikke gjennomført før..

 

 

Ingen av de fire adressene er like, sjøl om innholdet har mye til felles. Støtte til prinsen, prinsens arverett og folkets hengivenhet til prinsen og vilje til å kjempe for sikkerhet og sjølstendighet fremheves sterkt. Kvikne og Rendalen fattet seg i korthet, mens Tolga og Tynset formulerer seg langt mer omfattende. Særlig adressa fra Tynset var fint utformet.

Qvekne Præstegjelds Beboere frembringe herved underdanigst Taksigelse, fordie De ædle Prinds uagtet den Fare og Nød, der omgive os, saa mandigen greb Statens Roer. Ærefrygtsfuldt have vi  aflagt Eden» at hævde Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede Fædreland»

Efter at have i Dag saa aldeles fyldestgiort vore Hierters Trang i Fælleskab med heele Reendahlens Præstegields Indvaanere, samledes i Guds Huus at have hyldet Deres Høihed for vor og Norges Regent, under hvis Styrelse vi ville med Liv og Blod og enhver Opofrelse hævde, forsvare og forfremme Rigets Vell, Sikkerhed og Selvstændighed.

Tolgingen har «gjennemtrængte af den meest skjerende Smerte» erfart at de band som gjennom mange hundre år har forent kongerikene er slitt, folket er revet ut av den elskede fars armer. Men de bøyer seg med «ubeskrivelig Græmmelse under Nødvendighedens Aag» men følelsene vil bli hos Norges Faderlige Ven kong Kristian den sjette

Det uttrykkes en bitter og rettferdig harme over naborikets, svenskekongens, framferd. Tolgingene følte seg sterkt mishandlet, men ser på prins Christian Frederik som en ny far og den nærmeste Odelsmand til tronen, som ikke forlater tolgingene i nødens time. Det vil heller ikke tolgingene og ser fram til at prinsen skal regjere lenge og lykkelig over sin odelsarv

Tynset understreker også prinsens odelsrett og sender dessuten av garde en hard anklage mot den kommende konge av Sverige, Marskalk Carl Johan Bernadotte fra Frankrike og det svenske folk. Christian Frederik er den enste som kan Frelse Norge fra slaveriets lænker under en udlændings Herredømme som ------ kun vilde anvende Norges sidste Kraft og Blod til at mætte en ubegrændset Krigslyst. Tynsetingene vil leve og dø som nordmenn.

Etter lydelig Oplæsning for hele forsamlingen skulle adressene, uttalelsene, underskrives av personer valgt i forsamlingen sammen med stedets øvrighets personer, prest, lensmann og lokalt stasjonerte militære.

Nord-Østerdalen hadde ikke mange øvrighets personer, det ser ut som sju personer hører til denne gruppa.  Noen av dem signerer bare med etternavn. På listene finner vi derfor «stedets prest» B. Lorentzen, Kvikne, Dircks, Tynset, Thomas Swensen, Tolga og Samuel Mandall i Rendalen. Ramm (Nicolai Hersleb)på Tynset er det eneste med militær tittel, han er løytnant, dessuten skoginspektør. Blant øvrighetspersonene er også hytteskriver på Tolga Christian Friderich Irgens og Monsen, lensmann på Tynset.

I hver forsamling ble det valgt 12 personer til å underskrive, så det var 48 underskrivere valgt av folket og 7 i kraft av sitt embete. Ingen av underskriverne er på ført med påholden penn. Alle var skriveføre.

Det er bare Tynset som har påført yrket til underskriveren, der er alle «Gaardmand». Slik er det nok også for de andre listene. Jacob Bjørn og O. Skogstad, lensmenn på Kvikne og Tolga er blant underskriverne, og i Rendalen ble lensmann Tollef Hornset valgt til utsending. Av underskriverne ellers finner vi på adressen fra Kvikne J. Hammond og C.S. Schielderup, Hammond var tidligere hyttskriver på Innset, men der ble hytta nedlagt i 1812 og Schielderup på Vollan, er vel det nærmeste en kommer en godseier.

Der det er brukt etternavn kan vi se hvordan fordelinga i soknet var. Det var store sokn og lange avstander, så det er vel naturlig at de fleste var fra nabolaget til kirka. På Tynset har hele 4 av underskriverne Østby til etternavn, mens det er en fra Nedre Folldal og to fra Alvdal. Os og Vingelen var godt representert på Tolga. Hva som har skjedd i Rendalen er vanskelig å si, men der har Ole Qvernes signert for seg sjøl og for 5 andre. Tok signeringa lang tid!

Hvem ble utsendinger?

Fra Rendalen ble lensmann Tollef Hornset og Sevat Hanstad valgt. Tynset pekte ut prost i Østerdalen og sokneprest i Tynset Andreas Fuglesand Dircks og Gaardmand Clemmet Embretsen Aakren (Åkrann), fra Tolga sokneprest Thomas Swensen og «Bonden» Ole Larsen Nordvang, og fra Kvikne Halsten Evensen (Ulset) og Iver Erichsen (Brattbost)

Disse skulle altså møte på valgmannsmøtet på Gårder i Elverum 15. mars der det skal velges utsendinger til Eidsvoll. Fra Nord-Østerdalen møtte altså de valgte utsendingene, men ingen fra Tolga. Der oppsto det problem med reiseutgiftene, så soknepresten Thomas Swensen måtte meddele at han og Medutvalgt – Ole Larsen Nordvang- ikke kunne møte formedelst Mangel af Evne til at bestride Reise-Udgivterne. I Vingelsboka sies det at Jacob Vang fra Vingelen var utsending til Gårdermøtet, men i adressen står det klart at Ole Larsen Nordvang, som nok var fra Dalsbygda, ble valgt. Men i alle fall, ingen fra Tolga møtte.

 

Resultatet av Gårder møtet ble jo at tre utsendinger fra Hedemarkens amt ble valgt til å møte på Eidsvoll. Lensmann og gardbruker Ole O Evenstad fra Stor-Elvdal, den som markerte seg mest, sammen med amtmann Bendeke og sorenskriver Kiønig.

Per Hvamstad

4. mars - 200 års jubileum for folkestyre på Kvikne

4. mars - 200 års jubileum for folkestyre på Kvikne!

 4. mars 2014 er det tohundre år sida kviknedølene vedtok sin første resolusjon og bidrog til de begivenheter som skulle føre fram til at Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll noen måneder seinere. Aldri før hadde det hendt at folket ble rådspurt og fikk si meining. Dette er også første valg blant soknets innbyggere. To utsendinger skulle velges og møte på valgmannsmøtet, som så skulle velge amtets (fylkets) utsendinger til Eidsvoll og være med på å utarbeide grunnloven.

Uttalelsen fra Kvikne er relativt kort, men ga klar beskjed:

«Qvekne Præstegjelds Beboere frembringe herved underdanigst Taksigelse, fordie De ædle Prinds uagtet den Fare og Nød, der omgive os, saa mandigen greb Statens Roer. Ærefrygtsfuldt have vi aflagt Eden» at hævde Norges Selvstændighed og vove Liv og Blod for det elskede Fædreland. Maatte blot vor Evne svare til vor Villie; da skulle vist saa ædle Bestræbelser til Landets Vel og Hæder Krones med det heldigste Udfald. Mændene Halsten Evensen og Iver Erichsen ere overbringere af disse vore Tanker og ere bemyndiget til at indfinde sig ved det berammede Møde.»

Bakgrunnen for samlinga i kirka er kjent. Den dansk-norske kongen, Kristian 6, hadde, i den urolige tida som herjet Europa satset på en allianse med keiser Napoleon og Frankrike.  Sverige var alliert med England og Russland, som i slaget ved Leipzig ble den seirende part. Ved fredsavtalen i Kiel måtte Kristian 6 gi fra seg Norge til Sverige. Prins Christian Frederik, som var kongens representant i Norge, reagerte svært sterkt mot fredsslutningen. Han satte alt inn på å hindre at Norge ble skilt fra Danmark. For å skaffe støtte for denne saken, foretok han ei lynreise til Trondheim, opp Gudbrandsdalen, Oppdal og Rennebu, retur gjennom Østerdalen via Røros.  Prinsen fikk stor støtte for sitt engasjement, men også noen korrigeringer. De fleste var mot union med Sverige, men det skulle ikke være slik at prinsen skulle arve Norge. Folket skulle velge Norges konge. Folket skulle bli hørt. Neste trinn i 1814 begivenhetene ble derfor allmannamøter i hvert sokn. Det hadde ikke skjedd tidligere på landsplan. Kirka ble det naturlige samlingspunktet. Stedets prest hadde en viktig rolle og åpnet samlinga med å beskrive den alvorlige situasjonen og avkrevde de frammøte truskapsløftet: Ville de frammøtte kjempe for sjølstendighet og våge liv og død for det elskede fedreland? Med løftet hand sverget de frammøtte at det ville de gjøre, «så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord». 

Så ble uttalelsen, mest sannsynlig formet av presten, lagt fram. Om det ble noe diskusjon, veit vi jo ikke. Uttalelsen ble signert. Utvilsomt en høytidelig handling.  Soknets embetsmenn var pålagt å signere. Men det nye og banebrytende var altså at representanter for folket også skulle skrive under. 12 valgte menn satte sine underskrifter.

B. Lorentzen var «pt Stedets Præst», så han signerer først, deretter fulgte J. Hammond (Øyen, Innset), C.S. Schielderup (Vollan), Jacob Biørn (Frengstad), S. Johansen (muligens Innset), Halsten Evensen(Ulset, utsending) Iver Eriksen (Brattbost, utsending) Ingebrigt Støen, Hans Haugen, Ole Christophersen (muligens Støen, bror til Ingebrigt Støen), Ingebrikt Simensen Ween, Hans Fossen, Niels Simensen Ween.

Noen brukte gardsnavn som etternavn, andre bare farsnavnet. Arne Bekken har funnet fram til gardsnavn for disse, det står i parentes. Underskriverne fordeler seg over hele bygda, men det er flest fra nabolaget til kirka. Det er bare en sikker fra Innset, nemlig Johan Hammond, tidligere hyttskriver på Innset, men hytta var nedlagt i 1812. Muligens er C. Johansen også fra Innset. Er det noen som kjenner han og har en forfar som heter Johan? C.S. Schielderup er Christopher Schøller Schjelderup på Vollan. Han hadde arvet Vollan og fikk etter hvert en sterk posisjon på Kvikne. Han var bergverksutdannet og hadde vokst opp på Løkken, der faren var hytteskriver.

Halsten Evensen (Ulset) og Iver Erichsen (Brattbost) møtte på valgmøtet på Gårder i Elverum 15. mars og var med å velge utsendinger til Eidsvoll. Vi veit lite om hvordan det valget skjedde, men ingen fra Nord-Østerdalen nådde opp. At Kvikne likevel kan sies å ha to Eidsvollsmenn er en annen sak. Østerdølen, lensmann og gardbruker Ole O Evenstad fra Stor-Elvdal var en aktiv representant på Eidsvoll. De andre som ble valgt var embetsmenn, amtmann Bendeke og sorenskriver Kiønig.

Per Hvamstad

 

Chr. S. Schielderup på Vollan deltok på valgmøtet i Kvikne kirke 4. mars 1814