SE Trøndelag - kunst og visuell kultur i midten av Norge

SE TRØNDELAG

- kunst og visuell kultur i midten av Norge, Hitsendt og heimavla er tittelen på ei innholdsrik og interessant bok utgitt av Tapir akademiske forlag i Trondheim

Hitsendt og heimavla er bind 2 i bokverket SE Trøndelag som presenterer landsdelens visulle kultur i tre bind. Første bindet tok for seg de første visuelle spor etter trøndere fra  eldre jernalder og framover, mens tredje bind skal konsentrere  seg om Trøndelags moderne bidrag til visuell kultur.

Redaksjon,  som har bestått av Ingvar Aa. Klingenberg (sist sett Der ingen skulle tru at nokon kunne bu!) Johan Fredrik Urnes, Robert Øfsti har redigert ei omfattende bok både i tid og omfang. Solveig Lønmo har vært billedredaktør, ikke det minst viktige i ei bok som handler om visuell kultur. Boka dekker tida fra reformasjonen og fram til slutten på 1800, begynnelsen på 1900 tallet og har blitt på ca. 400 sider. Bortsett fra rikholdig innhold og bilder, er det ei lite påkostet bok, paperback, limt og med tynne permer, men boka er likevel solid arbeid, tross hard lesing holder boka. Det er egentlig hyggelig med ei bok som bærer preg av å ha blitt lest og som slik sett ber om å bli ei bruksbok, ei oppslagsbok. Boka er full av konkrete opplysninger, så det er ikke ei bok en blir ferdig med og setter i bokhylla. Solid og detaljert er også innholdet med bidrag fra 9  forfattere, forfattere fra landsdelens universitet, høgskole og  museer, de fleste lokalisert til Trondheim. Hitsendt og heimavla er en programmatisk tittel. Gjennom flere artikler er det fokus på byen Trondheims posisjon og rolle. Byen har sjølsagt en gammel innarbeidet posisjon tilbake til middelalderen, med kirkesentrum og voksende borgerskap, knyttet til handel, handverk og skapende virksomhet. Dette var et miljø som hadde mange og sterke kontakter ut av landet, men var også godt forankret i landsdelen gjennom sin posisjon og sentrale tiltak.

Ingvar Klingenberg skriver om ulike sider av den visuelle bykulturen, slik den viser seg i kirker og boliger, hos det voksende borgerskap med sine mange herrskapsboliger der det ikke ble spart mye når innredning skulle gjennomføres. Han legger stor vekt på kunsthandverket, med utgangspunkt i laugshandverket, ei sentral ordning som sikret byhandverket fra bygdekonkurranse og med en kontrollert etablering. Til tross for at byen var liten var det svært mange dyktige handverkere, særlig stod gullsmedkunsten høgt, det samme gjaldt innredningshandverket, med mange dyktige interiør malere og møbelsnekkere. Klingenbergs artikler og tilnærming følges opp av Elling Alsvik og Ola Grefstad som tar for seg regional byggeskikk  og folkekunst. De to viser hvordan bygdefolket bygde og innreddet, ustyrte husa, boligene sine. Det finns sjølsagt mange innslag, påvirkning, fra byhandverket, men det utviklet seg også lokale og regionale handverksmiljøet og -retninger. Handverkere var ofte på vandring, slik også i Trøndelag. Kontakten over Dovre til Gudbrandsdalen bidrog til at flere gudbrandsdøler slo seg ned i Trøndelag og skapte sine spesielle former og visuelle uttrykk. Byhandverket kan i større grad føres tilbake til navngitte mestere, mens det er sjelden ute på bygda. Grefstad har lagt ned et stort arbeid i å finne fram til navngitte folkekunstnere. Det er jo svært lite som er signert.

Anne Grete Sandstad tar for seg veving og strikking, særlig innen filleryer og framfor alt åkleveving, dobbelt vev, her er det flere navngitte veversker, som har satt fylket på kartet. Ikke mange steder viser moten seg så tydelig, og ytre påvirkning så tydelig, som i draktskikk. Karin Sinding presenterer mange spennende eksempler fra borgerskapets klær, mens Kari Margrete Okstad skriver om bunader i Trøndelag. Forfatterne gir oss muligheten av å se sammenheng og forskjeller mellom by og land. Kystkulturen har sine egne uttrykk. Amy Lightfoot skriver om tekstiler på sjøen, Jon Bojer Godal båter, mens Frode Kristiansen skriver om skip og skipsbygging. Maja Dunfjell gir oss et spennende innblikk i Sør samisk visuell. Særlig når det gjelder sør-samisk handverk, men også for kystkulturen, ser vi at samspillet mellom natur og kultur, gjenstander og produkter, er viktigere enn forholdet by land.

Forfatterne presentere et rikt materiale knyttet til materiell kultur, med fokus på handverket og synsopplevelsen. Boka viser en landsdel med stor aktivitet og stor spredning sosialt og geografisk.

Til tross for at boka er innholdsrik er det temaer en kunne ha ønsket seg mer fokus på.

Kontakten og samvirket mellom Trondheim og Røros berøres bare i liten grad. Det samme gjelder Røros sin rolle som inspirasjons- og spredningssenter. Forfatterne er også klar over at Nord-Trøndelag kommer litt i bakleksa når det gjelder presentasjon og eksempler.

Fylkesgrensene definerer ramma for boka og forfatterne holder seg stort sett innafor fylkesgrensene, men viser sjølsagt til at Trondheims påvirkning og innslag av trøndersk kultur ikke avgrenses av administrative grenser.

Per Hvamstad, etnolog