Kampen for kvinnelig stemmerett i Fjellregionen

Per Hvamstad

 

I hele 2013 feirer vi med rette kvinnelig stemmerett og vedtaket i Stortinget 11. juni 1913.

Spørsmålet blir hvordan gjorde kvinnene seg gjeldende i valgkampen 1913? Klarte de å kjempe seg fram til en plass i valgkampen og hvordan ble resultatet. Dette kan gamle aviser fortelle en del om. Men avisene hadde klare politiske tilknytninger. Oppslag i avisen ble valgt for å tilfredsstille abonnenter og ledelse.  Interessant er det likevel å følge venstreavisen Fjeld-Ljom gjennom 1913.

Først må vi minne hverandre om noen tidligere begivenheter.

Allerede i 1890 ble det organisert aksjoner for kvinnelig stemmerett. På Tynset var det folkemøte, på Røros en kjempedemonstrasjon og underskriftsaksjoner i Rendalen. Fjeld-Ljom med utgiver Olaf Olsen og redaktør Ivar Sæter var i første rekke. Men noe stemmerett ble det ikke.

I 1905 fikk kvinnene som kjent ikke være med i folkeavstemming om Stortingets nei til unionen. Bare menn over 25 år med plettfri vandel fikk stemme. En anmodning om også å la kvinnene si meining, ble blankt avvist. Det var da kvinnene satte i gang sin landsomfattende underskriftsaksjon til støtte for Stortingets 7. juni vedtak. En aksjon som også betydde mye for seinere utvidelse av stemmeretten.  300000 underskrifter ble samlet inn. På handskrevne eller ferdigtrykte skjemaer signerte kvinner over 25 år. Aktiviteten i Fjellregionen var stor. Langt over 100 kontaktpersoner tok for seg grend for grend, i bygda og ikke minst i setertraktene. For Fjellregionen ble det samlet godt over 3000 underskrifter. På listene for Tynset, Alvdal og Tolga er det også en del sommerturister, de fleste fra Kristiania. Men noe stemmerett ble det ikke.

Det måtte til nye framstøt. En landsomfattende organisasjon, Landskvindestemmeforeningen med Frederikke. M. Qvam som leder, ble etablert og fort ble det lokale lag, «led» i mange bygder. I 1906 hadde finnene gitt kvinnene stemmerett og Frederikke M. Quam anmodet innstendig Stortinget om å gjøre som «de Finske Mænd». Men det ble totalt avvist.

Taktikken måtte endres. Nå gjaldt det å sikre kvinner stemmerett til Stortingsvalget 1909. Nå gikk kvinnene direkte på de regionale stortingsrepresentantene. Venstrerepresentantene Tore Aaen fra Tynset og A. Bergan fra Sør-Trøndelag fikk tilsendt lister med underskrifter fra kvinner i sitt valgdistrikt som krevde kvinnelig stemmerett. Fra Nord-Østerdalen kjenner vi lister fra Sollia og Ytre Rendalen. 21 kvinner skreiv under på lista som Helene Lassen ordnet med fra Sollia, mens Marie Olsen i Ytre Rendalen hadde organisert 6 lister med til sammen 181 navn. Fra «Guldalen» fikk Bergan 135 underskrifter, de fleste ser ut til å være fra Røros.

Landskvindestemmeforeningen i Alvdal markerte seg med et klart opprop i 1906, som ble sendt til Stortinget og gjengitt i dokumentene til saka. Takk til Alvdal midt i væla som hadde funnet fram til dette oppropet

 

Til Stortinget

Led av L.K.S.F. i Lille-elvdalen vaager hermed aa minne Stortinget um, at det lyt gjera rett mot kvendi og gjeva oss riksborgarleg røysterett.

Kvendi her i dalom maa slite jamhardt med mannen og maa legja på seg like stor otte og andsvar som han skal alt gaa vel.

Difor krev me og same retten som han. Gjev os retten liksom godt i dag, so slepp me aa koma att i morgo.

Vyrdsamt styret

Karen Mortenson,  f.m   Johanna Bjerke, Gudlaug Kveberg, Oline Kveberg

Dette er kjente kvinnelige aksjonister. Disse aksjonene førte til en viss grad fram. Det ble endringer som førte til at 280000 kvinner fikk stemmerett ved Stortingsvalget 2009.

Endelig endring av grunnloven tok altså tid, men i 1913 kom det endelige vedtaket.

1913 var det kommunevalg. Kvinnene hadde nå fått stemmerett, da kan det være artig å se hvordan de gjør seg gjeldene. En rask gjennomgang av Fjeld-Ljom fra 1913 kan fortelle litt om stemninga. Det er lite eller ingen fokus på den nye situasjonen. Det er ingen innlegg om kvinnenes stemmerett og mulighet i forkant utover våren og sommeren. Fjeld Ljom har av og til brev fra Stortinget. 8 juni er det omfattende brev, men der nevnes det ingen ting om saken. Heller ikke etter at vedtaket er fattet, omtales det i Fjeld-Ljom.

Utover august skjønner vi at det nærmer seg valg. Arbeidet og agitasjon knyttet til valglister kommer fram i avisen. De første som er framme er Venstre på Tynset og Røros og Arbeiderpartiet på Røros. Blant de foreslåtte er det ingen kvinner, bare menn, antar jeg, for det brukes ofte ikke personnavn, men bare forbokstaven. Men som det står under Røros venstres liste: «Nu maa venstres kvinder og mænd ta arbeidet op i hver sin kreds, saa resultatet av valget kan bli bedst mulig for til held og gavn for Røros kommune»

Etter hvert kommer det liste på liste, hvert sokn kommer med sine forslag. Dette var i tider med annen kommunestruktur, så i Tolga kommer det forslag både fra Tolga, Vingelen og Os, men overalt er situasjonen er den samme. De lokale forslaga er helt uten kvinner.

Etter lokale prosesser og diskusjoner blir det utarbeidet offisielle lister, lister over kandidater og den gruppa av personer som står bak lista.

 Øvre og Ytre Rendalen kommuner er først ute med å kunngjøre sine lister. Begge har tre lister, med Venstre og Arbeiderpartiet, i Øvre har dessuten: «Gaardbruker- og Arbeiderforeningen» ei liste, mens det i Ytre er ei upolitisk liste. Det er på denne lista vi finner våre første kvinner. Blant forslagsstillerne er Marit Kværnæs. På lista finner vi både Marit Kværnæs og Kristine Hofstad. I Øvre er Berthe Bergset med som forslagsstiller på Ap’s liste.

Røros har tre offisielle lister; Venstre, Arbeiderpartiet og Den upolitiske liste, tidligere også omtalt som den «3die Liste». Denne lista ble kritisert for at den var uten program, bare en rekke «Mænd» med A. P.Ødegaard og Henrik Grønn på toppen. Det finns ikke kvinner på listene, men Maren Lien, Elllen Bonde og Katrine Bonde er blant forslagsstillerne til Arbeiderpartiets liste.

Tynsets lister er helt uten kvinner, heller ingen blant forslagsstillerne. I Aalen er det litt bedre. Igjen er det Arbeiderpartiet som har med kvinner, fru Anna Myrhaug står på lista. Kari J. Sundt og Marie Stene er blant forslagstillerne.

Tilslutt må vi ta med litt fra lenger sør. Lille-Elvdalen kommune er vedtatt delt, så Alvdal og Folldal kommuner oppstår fra 1914. Valgarbeidet ble med dette litt mer krevende, slik at først i slutten av november holdes det valg her. I begge kommuner stiller Arbeiderpartiet og Venstre, dessuten i Lilleelvdalen Det frisinnede venstre og i Folldal Foldalsborgerparti. Bortsett fra Arbeiderpartiet som i Lilleelvdalen har Kari Hauen og i Folldal Marit M. Ødegaard blant forslagstillerne, er det ingen kvinner å spore.

Blant de som har foreslått navn til Foldals borgerpartis liste er det mange kjente navn fra Folldal Verk; A. Brostrup, som var verksmester, fulgt av direktør Worm Lund og ingeniør Einar Landmark. Først på lista står stiger Ole Wold, deretter materialforvalter A. S. Heksem, fulgt av ei rekke gardbrukere.

Hva ble så resultatet: Ålen og Ytre Rendalen kommuner utmerker seg.  Marit Kværnæs blir medlem av Ytre Rendal kommunestyre, mens Kristine Hofstad blir varamann. I Ålen kommer Anna Myrhaug med i kommunestyringa. Noen få kvinner kom med når kommunestyra fordeler verv og posisjoner. Men mange var det ikke.

Nevnes må at Støren hadde egen Kvinneliste, men det var en «Sergeant O. Knudsen» som kom inn i kommunestyret på denne lista.