Kvikne – lita bygd med to Eidsvollsmenn

Av Per Hvamstad

 Det hører med til sjeldenheten at ei lita bygd kan mønstre to Eidsvollsmenn. Det kan Kvikne. Blant de 112 utsendingene som 10. april 1814 møtte på Eidsvoll, var både Richard Floer og Anders Rambech. Begge var født på Kvikne i 1767, men ingen av dem representerte Hedemarkens amt – Hedmark fylke. Floer representerte det frivillige bergjegerkorpset på Røros, mens Anders Rambech representerte Søndre Trondhjems Amt.  (Klæbu må ha meg unnskyldt, der bodde det to Eidsvollsmenn)

Begge har sjølsagt fått sine bautaer. Disse var opprinnelig oppsatt der de var født, men nå er de samlet ved den nye gangvegen og gangbrua til Vollan, på østsida av elva, tett opptil RV 3.

Fra dette stedet ser vi rett ned på et stort flatt jorde, der renseanlegget ligger i dag. Her låg tidligere Grøntvedt, der Richard Floer var født. Det var i si tid den største garden på Kvikne. Fødestedet til Anders Rambeh er ikke, som mange vil tru på grunn av navnet, Vollan. Anders het opprinnelig Graneng. Graneng, rett sør for brua over Orkla, var en plass under Vollan, brukerne var leilendinger med noe arbeidsplikt. I følge tradisjonen ble Anders oppkalt etter daværende eier på Vollan, Anders Rambech. Først var det felles fornavn, seinere ble også etternavnet felles.

Det er spesielt å lese kirkeboka for Kvikne, der begge guttene innført.

Foreldra til Richard Floer er: Oberstiger Hendrich Floer og Madame Helvig Maria Brant. Dette forteller tydelig at her har vi med bygdas og bergverkets overklasse å gjøre. Det er ikke så mange som er innført som Madame. Denne tilknytningen ser vi videre på fadderne. Det er Seigneur og Madame Marstrand, Madame og Jomfru Schielderup og A. Rambech. A. Rambech var bygdas prest, dessuten eide og bodde han på Vollan. Marstrand var bergskriver på Innset, mens familien Schieldrup også var knyttet til hyttedrifta. Vanlige kviknedøler var ikke blant fadderne.

Da er situasjonen en annen for Anders Graneng. Hans foreldre er Ole Olsen Graneng og mora Marit Knutsdatter, født Bubakken. Her er det ingen titler. Blant fadderne finner vi rett nok Mikkel Schielderup, sammen med Bersvend Pedersen, Rasmus Arnesen, Oline Arnesdatter og Ingeborg (etternavnet uklart) Familienavn ble stort sett brukt bare for embetsmenn og overklasse.

Ved sida av innførselen er det for Anders Graneng påført med anna skrift og blekk: Eidsvoldsmanden Anders Rambech

Nevnes kan at begge mødrene etter noen uker ble introduceret. Kvinner som hadde født ble oppfattet som ureine. Etter prestens velsignelse, kunne kvinnene pånytt fra en plass bak i kirka, innta sin plasser i kirka, Madame Floer i Grøntvedt stolen, og Marit Graneng blant sine folk.

Dessverre veit vi lite om oppveksten på Kvikne. Richard og Anders bodde ikke langt fra hverandre og vi kan vel tru at de treftes. Begge forlot imidlertid Kvikne i tidlig barndom.

Hendrich Floer forlot Kvikne før gruva rant full av vatn i 1789. Floer nevnes i forbindelse med bygginga av Røros kirka i 1784. Sønnen Richard fulgte i farens, forfedrenes, fotspor. 18 år gammel er han revisor ved Røros Verk, steig så i gradene med ulike oppgaver knyttet til hyttedrifta. Den største innsatsen gjorde han imidlertid som offiser i det frivillige Røraasiske bergjegerkorps. Det var stadig trefninger mot svenskene og Floer ledet en stor tropp. For sin innsats ble han utnevnt til Dannebrogsmand. Innsatsen på Eidsvoll var mer beskjeden.

Det er full dekning for å si at Anders Graneng gjennomgikk ei klassereise av de sjeldne. Det er imidlertid uklart når han begynner å bruke etternavnet Rambech.

I ung alder, bare åtte år, måtte han ut på arbeid. Sammen med broren Morten drog han nordover og skulle finne seg gjeterjobb. Anders måtte helt til Meldalen og fikk arbeid hos sorenskriver Krogh. Her gikk han fra gjeter til hjelpesgutt på kontoret. Sorenskriveren hadde dessuten ei datter og de blir kjærester. Forholdet blir så alvorlig at Anders sendes til København for å studere juss og det ender med at han blir sorenskriver etter svigerfaren.

Det var mange sorenskrivere på Eidsvoll i 1814, men ingen med ei liknende karriere. Karrieren fortsetter, han blir medlem av Stortinget, mer eller mindre til etter 1830

Kontakten med Kvikne opprettholdes. Det sies at han ofte la turen over Kvikne til og fra Kristiania og hilste på slekt og venner. Broren Morten, som han vandret sammen med nordover i barndommen, ble bruker i Granenga og stiger på gruva til den ble nedlagt i 1812. Da skjønte han at det måtte satses på jordbruket og ble en foregangsmann.

Portrett av Anders Rambech finner vi naturlig nok mange steder. Han ble også malt av Jacob Munch (1776-1839) Artig er det at også malte mora, Marit Graneng, ble malt av Munch. Et portrett er gjengitt i Kvikneboka. Paul Munch er for øvrig rikt representert i 1814 utstillingen i Nasjonalgalleriet, der hans kroningsbilde av kong Karl Johan i Nidarosdomen i 1818, er et av hovedverka .

Graneng var leilendingsbruk under Vollan og i 1849 bestemte  Anders Rambech Knoff at alle husa skulle rives. Så den vesle stua som står der nå, har dessverre ikke har noe med Eidsvollsmannen Anders Rambech å gjøre. Men på Graneng og Kvikne ble han født!

Kilde:

O.T. Hagen: Kvikne. Ei bygdebok, I og II

Informasjon fra Ole Jørgen Kjellmark